“Røde Ed” tar middelveien

Det har vært en turbulent uke i britisk politikk. På torsdag gikk rundt hundre tusen lærere og andre statsansatte ut i streik i protest mot koalisjonens foreslåtte pensjonskutt – den største streiken koalisjonen hittil har stått ovenfor. Mens koalisjonen har argumentert med at dagens system ikke lenger er bærekraftig, har de streikende sett reformen som unødvendig stram – at den i praksis vil bety lengre arbeidstid for lavere pensjoner. Samtidig har de reagert på provokasjoner fra koalisjonen underveis i forhandlingene. Dialogen mellom Tory-Lib-koalisjonen og fagforeningene har uten tvil vært preget av dårlig kommunikasjon.

Mest overaskende var kanskje likevel Ed Milibands sterke misnøye mot streiken. I et blogginnlegg på hjemmesiden sin tok “Røde Ed” et sterkt oppgjør med de streikende fagforeningene som han mener skader sin egen sak. Spesielt kritiserte han dem for å gå i streik mens forhandlingene fremdeles pågikk og oppfordret begge parter til å gå tilbake til forhandlingsbordet. Uttalelsen ble som forventet ikke spesielt godt mottatt av de streikende, og i deler av den britiske bloggosfæren ble Miliband møtt med særdeles krass kritikk. Mange hadde nok følt at Miliband – som vant fjorårets partiledervalg hårfint ved hjelp av fagforeningene – skulle stå nærmere disse samt partiets venstrefløy.

Partilederens steg mot det politiske sentrum kan vise seg å være strategisk smart. Miliband har lenge slitt med sitt rykte som en leder som sitter i lomma til fagforeningene og som en representant for de mer radikale elementene i Labour. Som Andrew Rawnsley skriver i The Observer søndag 03. juli, kan det derfor lønne seg for Miliband og Labour å posisjonere seg som et moderat og kompromissvillig alternativ til koalisjonen. Det er for så vidt ikke første gang Miliband beveger seg mot midten, og kan knyttes til hans bredere mål om å nå bedre ut til middelklassen. Spørsmålet er bare om denne linja holder dersom forhandlingene mellom regjerningen og fagforeningene bryter helt sammen og neste høst blir preget av lange perioder med streiker og protester – et scenario som er høyst reelt.

På kort sikt ser det ut til at denne linjen virker. Meningsmålinger viser et Storbritannia som er sterkt splittet i sitt syn på torsdagens streik – få ønsker mer. Videre kan Labours suksess i flere av årets byelections indikere at Milibands posisjonering mot sentrum har fungert etter hensikten. I det siste valget, som falt på samme dag som pensjonsstreiken, klarte Labour å beholde sitt sete i skotske Inverclyde med god margin, til tross for strekt press fra et offensivt Scotish National Party. I en periode der Labour er i ferd med å utrede sin nye politiske plattform kan slike erfaringer utvilsomt komme godt med.

For mer informasjon:

http://edmiliband.org/2011/06/28/my-blog-on-the-planned-pension-strikes/

http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2011/jul/03/andrew-rawnsley-ed-miliband-unions

http://www.guardian.co.uk/politics/2011/jul/01/pension-strike-poll-splits-britain?INTCMP=SRCH