Det går raskt mot presidentvalg i Frankrike, og valgkampen er for lengst i gang. Sosialistenes kandidat, Francois Hollande sparket det hele i gang i slutten av januar, da han foran en tilskuerskare på 15 000 lovet å 'forandre Frankrikes skjebne'. Uka etter lanserte det høyreekstreme partiet Front Nationale's kandidat Marine Le Pen sin innvandringsfiendtlige og proteksjonistiske partiplattform. Øvrige kandidater, som sentrumskandidaten Francois Bayrou og de grønnes Eva Joly, har også vært på banen. Til slutt gjorde president og kandidat for det konservative partiet UMP, Nicolas Sarkozy, klart det de fleste allerede visste, nemlig at han stiller til valg på ny. Hans sene inntreden skyldes Frankrikes strenge valglover, som gir offisielle kandidater klare grenser for taletid i media.
Mens valgkampen tilspisses, har kandidatene mottatt støtte fra noe uventet hold. I februar gikk Angela Merkel inn og støttet Sarkozy i en felles pressekonferanse - sterkt selv for dette presidentparet som har fått tilnavnet Merkozy. På den andre siden av kanalen tok Ed Milliband, om enn noe mindre entusiastisk, positivt i mot Hollande, på en lunsj med flere topp-skikkelser fra skyggekabinettet, inkludert Ed Balls og Douglas Alexander i forrige uke. David Cameron har på sin side gått sammen med resten av Europas konservative ledere om å unngå å møte Hollande på hans Europa-turné.
Grunnen til at Europas politiske toppsjiktet er såpass opptatt av den franske valgkampen er lett å forstå. Flere av Hollandes valgkampløfter, vil, dersom de gjennomføres, ha store konsekvenser for EU. Hollande står for et syn på krisen som er stikk i strid med den konservative konsensusen. På EU-nivå, har Hollande varslet at han vil gjen-forhandle den nylig inngåtte EU-avtalen om økonomisk disiplin. I stedet for økonomisk sparsomhet og kutt i offentlige tjenester, vil Hollande investere stort i nye «grønne» jobber, utdanning og offentlig sektor for å motarbeide den vedvarende arbeidsløsheten. Han har også uttalt at finansnæringen er fiende nummer én, og har derfor varslet regulering av sektoren for å «sette den til tjeneste for den reelle økonomien». På toppen av det hele har han, noe populistisk, foreslått en 75% topp-skatt for alle som tjener mer enn 1 million euro i året.
Det som derimot virkelig burde få høyresiden til å fryse på ryggen er det potensielle politiske stemningsskifte som valget av Hollande vil skape i Europa. Som Mary Riddell skriver i the Telegraph, har sosialdemokrater tapt 19 av 25 valgkamper i Europa siden Lehman-brothers kollapset i 2008. Dersom Frankrike ender opp med en sosialdemokrat i Elyséepalasset, vil det være den største utfordringen den såkalte høyrebølgen har stått ovenfor til nå. Det vil få konsekvenser langt utover Frankrikes grenser. Valget kan for eksempel bli en generalprøve for hva Cameron vil stå ovenfor i 2015, og det er derfor med god grunn at han og Milliband følger valget nøye.
Lite er ennå sikkert frem mot første valgrunde 22. april. Selv om Hollande foreløpig ligger et godt stykke foran Sarkozy, har sistnevnte halt innpå, og presidentkampen kan fort bli svært spennende. Med så mye på spill, er det liten tvil om at Europas topp-politikere vil følge hver sving.
For mer informasjon:
Hollandes valgkamp i London
http://www.ft.com/cms/s/0/5db04cd0-62e9-11e1-9245-00144feabdc0.html#axzz1onnTUz9i
Og hvorfor det angår britene
http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/nicolas-sarkozy/9093556/Why-the-Nicolas-Sarkozy-show-ought-to-terrify-David-Cameron-and-delight-Ed-Miliband.html
Hollande's hjemmeside, med valgplatform og nyheter (på fransk)
http://francoishollande.fr/
