Mot et felleseuropeisk asylsystem

1. juni la EU-kommisjonen frem et nytt forslag for et helhetlig asylsystem i Europa. Endringene i direktivet har til hensikt å gi en "hurtigere, mer rettferdig og mer effektiv behandling" til personer som søker internasjonal beskyttelse. Debatten om asylsøkere har pågått lenge og har fått en ny aktualitet etter den siste tids uro i Nord-Afrika. I Norge har også saken til Maria Amelie belyst papirløse asylsøkeres rettigheter og viktigheten av internasjonale avtaler for å sikre rettferdig behandling. Selv om et felles asylsystem ikke er en del av EØS-avtalen direkte, har Norge i stor grad valgt å knytte seg til EUs politikk på dette området.

For å forhindre såkalt "asylshopping", dikterer reglene i EU at en asylsøker skal få behandlet søknaden sin i kun ett Schengen-land. Dette er i utgangspunktet en effektiv og rettferdig regel, såfremt en har systemer for å sikre at asylsøkere vil få en likbehandling i alle europeiske land - dessverre er dette langt fra tilfelle i dag.

I sær Hellas skiller seg ut med sin svært kritikkverdige behandling av asylsøkere. Det ble derfor gjort lovstridig å returnere søkere til landet etter at Belgia i januar i år ble dømt for å bryte menneskerettighetene da de sendte en afghansk asylsøker til Hellas. Etter denne dommen har også Utlendingsnemnda i Norge stoppet tilbakesendinger til Hellas. Dette er bra, men hindrer likevel ikke Hellas i å fortsette sin uverdige praksis. Derfor er det viktig at Norge ikke kun begrenser seg til å følge internasjonale avtaler, men også går aktivt inn og legger press på greske myndigheter for å endre deres asylvesen.

Arbeidet med å innføringen av et nytt felleseuropeiske system for asylsøkere har pågått i mer enn ti år. I forbindelse med lanseringen av det nye forslaget 1. juni, uttalte Cecilia Malmström, EU-kommissær for indre anliggender, at et av hovedmålene med det nye forslaget er å sikre lik behandling i alle medlemsland. Det er nemlig ikke bare Hellas som skiller seg negativt ut - også blant andre europeiske land er det svært ulike ordninger. I praksis betyr det at å søke asyl er som et lotteri der sjansene for å få beskyttelse i altfor stor grad avhenger av hvilket land søknaden blir behandlet i. Slik burde det ikke være.

Likevel gjenstår det ennå å se hvilke praktiske konsekvenser forslaget vil få for individuelle asylsøkere i fremtiden. Nå venter nye runder med arbeid om direktivet i Europaparliamentet og Rådet. Forslaget må nemlig vedtas i begge instanser for å kunne bli iverksatt.

Les EUs pressemelding om det nye forslaget her.

Kommunevalgkampen er i gang!

Tirsdag denne uken var det offisielt avspark for valgkampen til Oslo Arbeiderparti. Valgkampen før kommunevalget 12. september er dermed godt i gang. I hovedstaden er optimismen og ambisjonene store og ifølge Statsminister Jens Stoltenberg er seieren innen rekkevidde.

I sitt innlegg til Velferdskonferansen tidligere i år understreket Partisekretær Raymond Johansen at et av hovedgrunnlagene for høstens valgkamp er den norske, solidariske samfunnsmodellen. Arbeiderpartiets hovedsaker i valgkampen er arbeid, helse og eldreomsorg. På alle disse områdene har regjeringen gjort mye, men, som Johansen påpeker, den solidariske velferdsmodellen er ikke fullført.

Det er fremdeles en lang vei å gå før vi har en fullverdig eldreomsorg med kapasitet til å møte den kommende eldrebølgen, og det er fremdeles en stund til vi helt slipper helsekøer.

For å nå disse målene trenger vi en langsiktig politikk som skaper god nok kapasitet til å hjelpe alle som har behov for det, ikke skattelette, privatisering og kortsiktige profittutsikter.

Som finansministeren sa under sitt Londonbesøk: vi trenger videre investering i mennesker, en satsning på utdannelse og trening så alle får en plass i arbeidslivet og kan bidra til å føre Norge videre.

Ferske meningsmålinger gjennomført for NRK slår fast at Arbeiderpartiet fremdeles er Norges største parti med 30,6 prosent av stemmene mot Høyres 28,9 prosent. Målingen viser i tillegg en sterk nedgang for FRP som har falt til 13,6 prosent, nesten 4 prosentpoeng under resultatet fra kommunevalget i 2007.

Dette valget blir helt spesielt med tanke på den nye prøveordningen som går ut på at 16-åringer i 20 norske kommuner vil få stemmerett ved høstens valg. I den sammenheng lover det også godt at Arbeiderpartiet nylig er blitt kåret til Norges ungdomsparti med høyeste oppslutning i aldersgruppen under 25 år, med hele 32,5 prosent mot høyres 16,6 prosent.

At det er viktig å få med ungdommen er noe AUF har merket seg og som vanlig tar ungdomspartiet aktivt del i valgkampen. I år har AUF en egen buss som turnerer fra nord til sør, fra Hammerfest til Lindesnes, for å drive valgkamp og verve nye medlemmer til partiet.

Som Johansen har påpekt, så er det først og fremst i kommunene folk bor, ikke i staten. Derfor er kommunevalget så viktig. Regjeringen har øket bevilgningen til kommunene, men det er kommunene og lokalpolitikerne som i stor grad bestemmer hva midlene skal brukes til og hva slags politikk som følges, la oss sørge for at det blir Arbeiderpartipolitikk!

I år er det 417 valg som skal vinnes - god valgkamp!

Finansminister Sigbjørn Johnsen i London

16. mai holdt finansminister Sigbjørn Johnsen foredraget Equality, growth and sustainability – an impossible combination? på London School of Economics (LSE). Som ved Stoltenbergs besøk i 2009 benyttet finansministeren anledningen til å snakke om den norske modellen, særlig i lys av at Norge og de andre nordiske landene har klart seg relativt bra gjennom finanskrisen.

Johnsen fremhevet tre momenter som har vært viktige i å skape det velferdssamfunnet Norge er i dag.

Det første er viktigheten av tillit. Her brukte Johnsen finanskrisen som et eksempel på hvor viktig tillit er – asymmetrisk informasjon var blant de viktigste årsakene til finanskrisen (mange kjøpte produkter de ikke ante hva inneholdte). Johnsen gjorde også et poeng ut av den politiske responsens betydning for folkets tillit til systemet da han refererte til den norske bankkrisen på 1990-tallet. I skarp kontrast til hvordan mange land reddet sine banker i den nåværende finanskrisen, måtte aksjeeierne ta store tap da den norske stat gikk inn og reddet bankene for nær 20 år siden.

Det andre momentet er bærekraftig finanspolitikk. I Norge manifesterer dette seg ved handlingsregelen, som både sikrer at oljeformuen fordeles over generasjonene og sørger for stabilitet i økonomien. Dessuten vektla finansministeren at oljen ikke bare har gitt Norge et "enormt bankinnskudd" – men også teknologimiljø i verdensklasse. Dette er kunnskap og kompetanse som legger grunnlaget for at Norge fortsatt har en levedyktig industri når oljen en gang tar slutt.

Sist, men ikke minst, snakket Johnsen om sosial likhet som hovedhistorien bak den norske modellen. Skal velferdssystemet overleve er det helt nødvendig med en rettferdig distribusjon av godene. Johnsen trakk her også en lenke mellom velferdsordninger og høy produktivitet. Norge har oppnådd høy produktivitet, hevder Johnsen, gjennom å reallokere arbeidskraften til høyproduktivitetsbransjer gjennom arbeidsmarkedstiltak (i samarbeid med de sosiale partnerne) og ledighetsordninger. Dette koster mye – men fortjenesten er større i form av en mer konkurransedyktig økonomi.

Etter foredraget møtte ASL finansministeren og hans politiske rådgiver Randi Ness på en lokal pub for en uformell prat om aktuelle tema i norsk politikk. Flere nye ansikt møtte opp til ASLs siste event før sommeren, og finansministeren forklarte villig vekk om både detaljer rundt handlingsregelen, arbeidslinja og Norges rolle i internasjonale økonomiske fora.

ASL takker både besøket fra Norge og nye og gamle sympatisører for en fin kveld!