tirsdag 26. juli 2011

Kondolanser

Arbeiderpartiets Studentlag hadde ingen deltakere på Utøya, men er i likhet med resten av det norske folk sterkt påvirket av hendelsene på Utøya og i Oslo Sentrum.

Vi sender vår dypeste medfølelse til alle som er berørt av de meningsløse hendelsene på Utøya og i Oslo. Vi sørger med dere og tenker på dere.

lørdag 23. juli 2011

Oslo og Utøya

Arbeiderpartiets Studentlag i London tar sterk avstand fra og fordømmer volden som har blitt utøvet i Oslo og på Utøya. Våre tanker går til de som har blitt rammet av denne katastrofen.

Vennligst se Arbeiderpartiets hjemmeside for mer informasjon.

lørdag 16. juli 2011

Den fjerde statsmakt

Det har blitt en uvanlig travel sommer for britiske politikere. News of the World-skandalen har påvist en rekke etiske utfordringer som britiske medier står ovenfor og skapt en langvarig hodepine for regjeringen. Uklare og uprofesjonelle forhold mellom politikere og mediekonger har kommet ut i lyset og det stilles også nå spørsmål om det skal være lov for en person å eie så store andeler av mediene.

Det var etter at avisen The Guardian kom med avsløringene om at telefonavlytting kan ha inkludert skolejenten Milly Dowler, ofre for 7. juli bombene i London og slektninger av avdøde britiske soldater at skandalen virkelig vokste. Den 6. juli erklærte statsminister David Cameron at en offentlig gransking vil bli holdt for å undersøke saken, og Rupert Murdoch, eieren av News Corporation som News of the World var en del av, reiste umiddelbart til London. Likevel ble News of the World lagt ned den 10. juli etter 168 år med utgivelser og News Corporation ble presset til å trekke oppkjøpet av British Sky Broadcasting. Den 15. juli gikk i tillegg Rebekah Brooks, administrerende direktør i News International, av etter omfattende kritikk av hennes rolle i skandalen og to dager etter ble hun arrestert av britisk politi.

Det er ille at slike skandaler skjer. Likevel skaper de en diskusjon om viktige relaterte temaer. News International er et av verdens største mediakonsern. Rupert Murdoch opprettet konsernet og er styreformann og direktør. News International eier en rekke medier rundt omkring i verden, som for eksempel rundt 37 prosent av alle avisene i Storbritannia, og Fox, Wall Street Journal og The New York Post i USA.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier om skandalen til NRK at Måten The Sun omtaler saken på er kritikkverdig. Til og med Times og Sunday Times, som også er eid av Murdoch, er mer forsiktige enn de ellers ville ha vært. Dette viser at det er viktig med forskjellige eiere.

Kokkvolds kommentar er helt på sin plass. Det som er skremmende er at den kan trekkes mye lenger. Al Jazeera English forteller om uprofesjonelle forhold med politikere fra både Labour og Conservatives, og beskriver hvordan Murdoch har spilt på makten han har sittet på ved å hoppe mellom de to partiene.

Skandalen avslører en stor svakhet ved demokratiet i Storbritannia. Media er i Norge kjent som den fjerde statsmakt. Det er fordi det har makten til å være kritisk til hva de andre statsmaktene, det vil si nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolene, sier og gjør. Det er derfor essensielt at ikke én person kontrollerer så store deler av media, spesielt ikke når man avler for nære forhold til politikere.

På tross av at Labour heller ikke slipper unna kritikken for uprofesjonelle forhold til Murdoch, så er det viktig at Labours leder Ed Miliband går så sterkt ut for endring som han har gjort. Miliband sier at dagens medielover er "analoge lover for en digital tidsalder", og oppfordrer til en oppløsning av Murdochs mediekonsern og en modernisering av lovene.

Det er trist at noen medier ikke klarer å følge visse etiske retningslinjer. Likevel er disse avsløringene en seier for demokratiet. De viser at selv om Murdoch i løpet av mange år har klart å bygge opp et så stort maktapparat, så finnes det medier som er villige til å ta opp kampen og gjøre godt undersøkende journalistisk arbeid. Det er da det er riktig og viktig at politikere som Ed Miliband går sterkt i front for en endring i demokratiets favør.

Fotograf: Ben Sutherland

søndag 3. juli 2011

“Røde Ed” tar middelveien

Det har vært en turbulent uke i britisk politikk. På torsdag gikk rundt hundre tusen lærere og andre statsansatte ut i streik i protest mot koalisjonens foreslåtte pensjonskutt – den største streiken koalisjonen hittil har stått ovenfor. Mens koalisjonen har argumentert med at dagens system ikke lenger er bærekraftig, har de streikende sett reformen som unødvendig stram – at den i praksis vil bety lengre arbeidstid for lavere pensjoner. Samtidig har de reagert på provokasjoner fra koalisjonen underveis i forhandlingene. Dialogen mellom Tory-Lib-koalisjonen og fagforeningene har uten tvil vært preget av dårlig kommunikasjon.

Mest overaskende var kanskje likevel Ed Milibands sterke misnøye mot streiken. I et blogginnlegg på hjemmesiden sin tok “Røde Ed” et sterkt oppgjør med de streikende fagforeningene som han mener skader sin egen sak. Spesielt kritiserte han dem for å gå i streik mens forhandlingene fremdeles pågikk og oppfordret begge parter til å gå tilbake til forhandlingsbordet. Uttalelsen ble som forventet ikke spesielt godt mottatt av de streikende, og i deler av den britiske bloggosfæren ble Miliband møtt med særdeles krass kritikk. Mange hadde nok følt at Miliband – som vant fjorårets partiledervalg hårfint ved hjelp av fagforeningene – skulle stå nærmere disse samt partiets venstrefløy.

Partilederens steg mot det politiske sentrum kan vise seg å være strategisk smart. Miliband har lenge slitt med sitt rykte som en leder som sitter i lomma til fagforeningene og som en representant for de mer radikale elementene i Labour. Som Andrew Rawnsley skriver i The Observer søndag 03. juli, kan det derfor lønne seg for Miliband og Labour å posisjonere seg som et moderat og kompromissvillig alternativ til koalisjonen. Det er for så vidt ikke første gang Miliband beveger seg mot midten, og kan knyttes til hans bredere mål om å nå bedre ut til middelklassen. Spørsmålet er bare om denne linja holder dersom forhandlingene mellom regjerningen og fagforeningene bryter helt sammen og neste høst blir preget av lange perioder med streiker og protester – et scenario som er høyst reelt.

På kort sikt ser det ut til at denne linjen virker. Meningsmålinger viser et Storbritannia som er sterkt splittet i sitt syn på torsdagens streik – få ønsker mer. Videre kan Labours suksess i flere av årets byelections indikere at Milibands posisjonering mot sentrum har fungert etter hensikten. I det siste valget, som falt på samme dag som pensjonsstreiken, klarte Labour å beholde sitt sete i skotske Inverclyde med god margin, til tross for strekt press fra et offensivt Scotish National Party. I en periode der Labour er i ferd med å utrede sin nye politiske plattform kan slike erfaringer utvilsomt komme godt med.

For mer informasjon:

http://edmiliband.org/2011/06/28/my-blog-on-the-planned-pension-strikes/

http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2011/jul/03/andrew-rawnsley-ed-miliband-unions

http://www.guardian.co.uk/politics/2011/jul/01/pension-strike-poll-splits-britain?INTCMP=SRCH