Utsikter til FNs Klimatoppmøte i Durban

Arbeiderpartiets Studentlag i London har miljø og klima som en av sine hjertesaker.

Neste uke, 28. november, starter FNs klimatoppmøte i Durban, Sør-Afrika, der verdensmaktene nok en gang skal prøve å finne en løsning på klimaproblemene. Norges miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) har en sentral rolle i forhandlingene, men alt i alt ser utsiktene dystre ut.
Møtet i Kjøbenhavn i 2009 resulterte ikke en den avtalen man hadde håpet på, tross stor optimisme i forkant og et besøk fra selveste President Obama. Fjordårets møte i Mexico fikk ikke like stor oppmersksomhet, men førte heller ikke med seg store resultater.

Kyotoavtalen utløper
Det spesielle med årets møte er at det blir det siste før Kyotoavtalen utløper i 2012. Kyotoavtalen er i dag den eneste intenasjonale klimavtalen som begrenser utslipp. Etter at USA trakk seg fra avtalen i 2001, utgjør landene som har undertegnet avtalen ikke mer enn 25 % av verdens utslipp. Dette er og blir avtalens store svakhet. De store utslippslandene må med, uten dem blir en ny avtale bortimot hensiktsløs.
Tilsammen står USA og Kina i dag for rundt to femtedeler av verdens utslipp, og deres deltakelse er derfor helt sentral om klimaproblemet skal løses. Videre har Japan, Canada og Russland gjort det klart at de ikke ønsker å forplikte seg til en ny versjon av Kyotoavtalen om ikke USA og Kina engasjerer seg. Mange U-land mener at de fremdeles burde få fritak fra forpliktende utslippsredusering, ettersom de fleste Rike land ikke hadde denne påkjenningen under utviklingen av deres økonomier. Kina bruker lignende argumentasjon og USAs innenrikspolitiske situasjon ser ikke ut til å gagne miljøet.
Kort sagt, det er litt av en utfordring som møter Erik Solheim og de andre forhandlerne 28. november.

Solheims “løsning”
Nå som forhandlingene før årets klimatoppmøte går mot slutten, har ideen om “Kyoto pluss” kommet på bordet. Erik Solheim har uttalt at dette kanskje er “den eneste mulige løsningen på en ny klimaavtale”. Ideen “Kyoto pluss” dreier seg først og fremst om en forlengelse av Kyotoavtalen, men med klare tidsfrister for land som nekter å forplikte seg.
Hvorvidt dette er en løsning og om en ny avtale i det hele tatt vil være klar ved toppmøtets slutt 16. desember gjennstår å se. Men, som vår egen Jens Stoltenberg sa etter sitt møte med Generalsekretæ Ban Ki-Moon denne måneden, det ser mørkt ut for en ny klimaavtale.
ASL ønsker uansett Miljø- og utviklingsministeren lykke til med forhandlingene og håper verdens nasjoner kommer til enighet om noe som bringer oss et par steg nærmere løsningen av klimaproblemene. Vi håper også at Norge og Arbeiderpartiet fremover vil være sterke pådrivere i arbeidet for miljøet og lavere utslipp, både i inn og utland.

Trond Giske Diskuterer Eurokrisen med ASL

Onsdag 9. November fikk ASL møte Nærings- og Handelsminister Trond Giske da han var i London. Trond Giske ga et spennende foredrag om eurokrisen og hvordan fremtiden til EU ser ut samt hvilke implikasjoner disse utviklingene vil kunne ha for Norge.

Ettersom det var mange til stede uten bakgrunn i økonomi fikk vi først en veldig pedagogisk gjennomgang av hva som har skjedd hittil, og hvordan eurosonen har havnet i situasjonen den nå befinner seg i. Det ble interessant nok nevnt at det ikke finnes en klar utvei fra EU, slik at EU tidvis kan oppfattes som et ’burning house without an exit’. Problematikken rundt størrelsen på Italias økonomi og frykten for at Italia også skal havne i alvorige vansker ble også diskutert. Et mulig alternativ som ble nevnt var at en kjerne av EU-land går videre med en dypere integrering, samtidig som visse land trekker seg noe ut, i et slags periferi. Dette er et svært interessant poeng gitt Osbornes nylige kommentarer om at the Tobin Tax, som for tiden foreslås av Angela Merkel, vil oppfattes som en ’bullet aimed at the heart of London’.

Det ble mye engasjement blant de tilstedeværende da vi diskuterte eurokrisens implikasjoner for Norge, og Norges rolle i EU. Det ble nevnt at det er viktig for Norge at EU klarer seg, og at vi i Norge muligens har en litt for optimistisk tilnærming til vår økonomiske fremtid. Det ble nevnt at den økende innflytelsen til nye land som Kina og Brasil er i ferd med å få viktige implikasjoner for Norges konkurransedyktighet og handelmønster. Nærings- og Handelsministeren fikk mange spørsmål rund hvorvidt Norge kan konkurrere med disse nye maktene, og REC ble nevnt som et eksempel i denne sammenheng. Mange i salen var også enige om at Norge bør fokusere på kunnskap og tenkologi ettersom vi i synkende grad kan konkurrere på pris.

Det var selvfølgelig også mye interesse rundt Trond Giskes rolle som handelsminister og ASL fikk en god innføring i hvordan Norge forhandler handelsavtaler i praksis og hvilke land og regioner Norge fokuserer særlig på i lys av endringer i den global maktbalansen - for eksempel Brasil. Trod Giske nevnte hans forestående besøk til Afrika som et eksempel på hvordan Norge i økende grad diversifiserer sine handels og investeringspartnere.

Det var et flott oppmøte den 9. November og vi takker alle som kom og håper dere blir med videre på mange av våre spennende eventer fremover! Vi ønsker selvfølgelig også å takke Trond Giske for et spennende foredrag, og en interessant diskusjon. ASL har global økonomi som en hjertesak og vil følge utviklingene i eurosonen nøye fremover.

Møte med Trond Giske i London

ASL ønsker velkommen til nok et spennende event!

Onsdag 9. november kl. 19.00 møtes vi på puben Ye Olde Cock Tavern. Gjest denne gang er nærings- og handelsminister Trond Giske.

Det vil bli en uformell sammenkomst hvor Giske vil snakke litt om situasjonen i eurosonen og hva det vil ha å si for norsk økonomi. I tillegg blir det mulighet til å stille spørsmål.

Vi ønsker spesielt nye interesserte velkommen, og håper du har mulighet til å komme!

Eventet ligger også på Facebook – registrer gjerne din deltagelse der og inviter venner og bekjente til en hyggelig kveld med ASL!

Okkupér for en ny agenda!

15. oktober, nøyaktig en måned etter starten på Occupy Wall Street (OWS), startet aksjonen Occupy LSX (OLSX) i London. De fikk ikke slå opp teltene sine utenfor børsen (i kapitalismens ånd er torget utenfor børsen privat eid), men katedralen St. Paul's, kun et steinkast unna, tok i mot protestantene med åpne armer.

Aksjonen har siden fått mye oppmerksomhet - på godt og vondt. Stengingen og gjenåpningen av St. Paul's, presten Giles Frasers oppsigelse, begjæring om utkastelse av aksjonistene og tilbaketrekningen av det samme, "avsløringen" av at de fleste av teltene var tomme (raskt tilbakevist som tomme påstander) har vært blant ingrediensene.

Men innimellom alle overskriftene har aksjonen oppnådd noe vesentlig større: en retningsendring i den politiske og økonomiske debatten i Storbritannia, USA og store deler av den vestlige verden.

Der debatten for bare uker siden gikk rundt Storbritannias såkalte gjeldsproblemer (staten har knapt kunnet låne til lavere rente tidligere), hvor store kuttene i de enkelte sektorer skal bli (veldig store) og hvorvidt man skulle ta kommunale boliger fra familiemedlemmer til de som ble tatt av politiet under opptøyene, gjerne for å stjele en flaske vann eller et par sko (ja, mente mange kommuner og bydeler), snakker nå flere og flere om det samme som OWS og OLSX er opptatt av: de økonomiske forskjellene som er skapt av dagens økonomiske og politiske system (eksemplifisert ved 99% vs. 1%-retorikken), den høye arbeidsledigheten som hovedutfordring, korporatisme som sterk aktør i demokratiet (som har gjort det mulig for topp 1% å stikke av med nær sagt all økonomisk vekst i de siste 30 år) og krav om at folket ikke skal måtte betale for det som i store trekk er "bankenes krise".

Aksjonen har fått støtte fra mange hold - Paul Krugman, Noam Chomsky og Naomi Klein var alle tidlig ute med å støtte OWS, og i Storbritannia er Polly Toynbee (ledende kommentator i The Guardian) og New Economics Foundation (tankesmie som jobber for et grønnere og mer rettferdig økonomisk system) blant de som har talt til aksjonistene ved St. Paul's. Til og med Financial Times' ledende samfunnsøkonomiske kommentator Martin Wolf, som for få år siden avviste at fordelingseffektene av globaliseringen og "finansifiseringen" av det økonomiske systemet hadde særlige problematiske sider, har gitt aksjonistene medhold i at de stiller viktige og betimelige spørsmål.

Og kanskje minst like interessant: meningsmålinger viser at aksjonistenes tanker har bredere appell enn man skulle tro inntil veldig nylig. I USA har flere målinger vist at flere sympatiserer med OWS enn med Tea Party-bevegelsen. I Storbritannia viser målinger for Sunday Times og The Guardian at OLSX har mer støtte enn motstand i befolkningen. På direkte spørsmål om de støtter aksjonistenes mål, svarte 39% ja med bare 26% mot (35% vet ikke) i målingen for Sunday Times. Ved valg mellom påstanden "Aksjonistene er naive, det finnes ikke noe praktisk alternativ til kapitalisme og poenget er å få den i gang igjen" og "Aksjonistene har rett i å ønske en slutt på systemet som setter profitt foran folk" støttet 52% sistnevnte påstand mot 38% for forannevnte.

ASL deler mange av målene til OLSX og OWS og uttrykker solidaritet for kampen for et mer rettferdig økonomisk system, både nasjonalt i Storbritannia og på global basis. Et system hvor noen få tjener altfor mye på bekostning av altfor mange, hvor enkelte sirkler har så mye makt at det mer enn grenser mot det udemokratiske og hvor man går etter kraftige statlige innstramminger selv i en situasjon med vedvarende høy arbeidsledighet og hvor staten kan låne penger med svært lav rentekostnad er verken ønskelig eller bærekraftig.

Vi i ASL vil delta i debatten fremover for å være med på å finne praktiske løsninger på problemene OWS og OLSX har vært med på å tydeliggjøre.