Grå. Ukarismatisk. For fokusert på detaljer. Elendig formidler.
Dette er bare noen av karakteristikkene presse og politiske motstandere har brukt om Gordon Brown de siste årene. Denne uken var det imidlertid en engasjerende og visjonær, ja til tider til og med morsom, Gordon Brown som gjestet LSE for å promotere sin nye bok
Beyond The Crash.
Brown har ikke gjort som sine kolleger Tony Blair og Peter Mandelson og skrevet om tiden ved makten og regjeringens indre liv. I stedet har han skrevet bok om globaliseringen som er i ferd med å endre maktbalansen i verden og hva han mener dette betyr for verdensøkonomien.
På foredraget på LSE (som kan høres i sin helhet som
podkast fra LSEs hjemmesider) fremhevet han to hovedtrekk i den globale utviklingen av særlig betydning. Det første er den globale flyten av kapital, som gjør at kapital går dit hvor den får størst avkastning, uavhengig av landegrenser. Det andre er den globale sourcingen av varer og tjenester som har flyttet og flytter produksjon dit hvor det er mest kostnadseffektivt å produsere. Med andre ord: Vesten har mistet sitt monopol på produksjon.
Men samtidig som resten av verden i stor grad tar over produksjon, har ikke det samme skjedd med konsum; Europa og særlig USA er fremdeles verdens fremste konsumenter. Dette er årsaken til ubalansene i verdensøkonomien som har gitt oss snakk om valutakriger, handelskriger osv. Men det er også en bekymringsfull utvikling: disse ubalansene kan ikke fortsette til evig tid. Om konsumet skal tilpasses produksjonen, ser det utvilsomt ut som om vesten vil gå inn i tiår med i alle fall relativ, om ikke absolutt, økonomiske nedgangstider.
 |
| Gordon Brown på LSE. |
For å unngå at Europa og USA går inn i tiår med høy arbeidsledighet og lav vekst, foreslår Brown minst to tiltak. Det første er å forkaste den gjeldende økonomiske ortodoksi om at vi må kutte i offentlig sektor for å balansere budsjettene. Det viktige, langsiktig sett, er å investere mer i utdanning og forskning for å henge med i den globale utviklingen. Dessuten må vi stå imot proteksjonisme. Det andre er at vekst må sees og koordineres globalt i stedet for å overlates til seg selv.
Som følge av det siste trekker Brown derfor frem en tredje viktig kraft i tiden fremover: en global følelse av rettferdighet. Vi må sikre at de globale finansielle, økonomiske og sosiale systemer er basert på rettferdighet. Og for å sikre dette trengs det global koordinasjon og globalt samarbeid. Kun slik kan vi, mener Brown, få globalisering til å bli en kraft som virker for folk flest.
Undertegnede deler mye av Browns forståelse av verden, den økonomiske utviklingen og hva som trengs av tiltak for tiden fremover. Det jeg er mer skeptisk til er gjennomførbarheten.
Browns fremtidssyn er i mine øyne overraskende positivt med tanke på at Brown selv gjorde få fremskritt av betydning på områder som global regulering av finansmarkedene i løpet av sine 13 år som finans- og statsminister i Storbritannia. Det nærmeste man kom var noen G20-møter for å møte effektene av finanskrisen, hvor fokuset på langsiktig politikk var begrenset. Og særlig sterkere posisjon til å påvirke utviklingen av verdensøkonomien er det ikke mange som har. Og det er vel heller ikke tvil om annet enn at Brown som finansminister var under sterk påvirkning fra City – og jobbet tilsynelatende mot mange av de ting han nå tar til orde for. Dette gjelder særlig å innlemme konsepter som rettferdighet inn i det økonomiske systemet. Når ikke engang den finansminister og statsleder som kanskje sterkest tror på globalt samarbeid i økonomien evner å gå foran med meningsfylte tiltak, hvem skal omsette Gordon Browns forslag til praksis?
Hva mener du om Gordon Browns ideer? Og hvordan kan de eventuelt gjennomføres i praksis?
