Kondolanser

Arbeiderpartiets Studentlag hadde ingen deltakere på Utøya, men er i likhet med resten av det norske folk sterkt påvirket av hendelsene på Utøya og i Oslo Sentrum.

Vi sender vår dypeste medfølelse til alle som er berørt av de meningsløse hendelsene på Utøya og i Oslo. Vi sørger med dere og tenker på dere.

Oslo og Utøya

Arbeiderpartiets Studentlag i London tar sterk avstand fra og fordømmer volden som har blitt utøvet i Oslo og på Utøya. Våre tanker går til de som har blitt rammet av denne katastrofen.

Vennligst se Arbeiderpartiets hjemmeside for mer informasjon.

Den fjerde statsmakt

Det har blitt en uvanlig travel sommer for britiske politikere. News of the World-skandalen har påvist en rekke etiske utfordringer som britiske medier står ovenfor og skapt en langvarig hodepine for regjeringen. Uklare og uprofesjonelle forhold mellom politikere og mediekonger har kommet ut i lyset og det stilles også nå spørsmål om det skal være lov for en person å eie så store andeler av mediene.

Det var etter at avisen The Guardian kom med avsløringene om at telefonavlytting kan ha inkludert skolejenten Milly Dowler, ofre for 7. juli bombene i London og slektninger av avdøde britiske soldater at skandalen virkelig vokste. Den 6. juli erklærte statsminister David Cameron at en offentlig gransking vil bli holdt for å undersøke saken, og Rupert Murdoch, eieren av News Corporation som News of the World var en del av, reiste umiddelbart til London. Likevel ble News of the World lagt ned den 10. juli etter 168 år med utgivelser og News Corporation ble presset til å trekke oppkjøpet av British Sky Broadcasting. Den 15. juli gikk i tillegg Rebekah Brooks, administrerende direktør i News International, av etter omfattende kritikk av hennes rolle i skandalen og to dager etter ble hun arrestert av britisk politi.

Det er ille at slike skandaler skjer. Likevel skaper de en diskusjon om viktige relaterte temaer. News International er et av verdens største mediakonsern. Rupert Murdoch opprettet konsernet og er styreformann og direktør. News International eier en rekke medier rundt omkring i verden, som for eksempel rundt 37 prosent av alle avisene i Storbritannia, og Fox, Wall Street Journal og The New York Post i USA.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier om skandalen til NRK at Måten The Sun omtaler saken på er kritikkverdig. Til og med Times og Sunday Times, som også er eid av Murdoch, er mer forsiktige enn de ellers ville ha vært. Dette viser at det er viktig med forskjellige eiere.

Kokkvolds kommentar er helt på sin plass. Det som er skremmende er at den kan trekkes mye lenger. Al Jazeera English forteller om uprofesjonelle forhold med politikere fra både Labour og Conservatives, og beskriver hvordan Murdoch har spilt på makten han har sittet på ved å hoppe mellom de to partiene.

Skandalen avslører en stor svakhet ved demokratiet i Storbritannia. Media er i Norge kjent som den fjerde statsmakt. Det er fordi det har makten til å være kritisk til hva de andre statsmaktene, det vil si nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolene, sier og gjør. Det er derfor essensielt at ikke én person kontrollerer så store deler av media, spesielt ikke når man avler for nære forhold til politikere.

På tross av at Labour heller ikke slipper unna kritikken for uprofesjonelle forhold til Murdoch, så er det viktig at Labours leder Ed Miliband går så sterkt ut for endring som han har gjort. Miliband sier at dagens medielover er "analoge lover for en digital tidsalder", og oppfordrer til en oppløsning av Murdochs mediekonsern og en modernisering av lovene.

Det er trist at noen medier ikke klarer å følge visse etiske retningslinjer. Likevel er disse avsløringene en seier for demokratiet. De viser at selv om Murdoch i løpet av mange år har klart å bygge opp et så stort maktapparat, så finnes det medier som er villige til å ta opp kampen og gjøre godt undersøkende journalistisk arbeid. Det er da det er riktig og viktig at politikere som Ed Miliband går sterkt i front for en endring i demokratiets favør.

Fotograf: Ben Sutherland

“Røde Ed” tar middelveien

Det har vært en turbulent uke i britisk politikk. På torsdag gikk rundt hundre tusen lærere og andre statsansatte ut i streik i protest mot koalisjonens foreslåtte pensjonskutt – den største streiken koalisjonen hittil har stått ovenfor. Mens koalisjonen har argumentert med at dagens system ikke lenger er bærekraftig, har de streikende sett reformen som unødvendig stram – at den i praksis vil bety lengre arbeidstid for lavere pensjoner. Samtidig har de reagert på provokasjoner fra koalisjonen underveis i forhandlingene. Dialogen mellom Tory-Lib-koalisjonen og fagforeningene har uten tvil vært preget av dårlig kommunikasjon.

Mest overaskende var kanskje likevel Ed Milibands sterke misnøye mot streiken. I et blogginnlegg på hjemmesiden sin tok “Røde Ed” et sterkt oppgjør med de streikende fagforeningene som han mener skader sin egen sak. Spesielt kritiserte han dem for å gå i streik mens forhandlingene fremdeles pågikk og oppfordret begge parter til å gå tilbake til forhandlingsbordet. Uttalelsen ble som forventet ikke spesielt godt mottatt av de streikende, og i deler av den britiske bloggosfæren ble Miliband møtt med særdeles krass kritikk. Mange hadde nok følt at Miliband – som vant fjorårets partiledervalg hårfint ved hjelp av fagforeningene – skulle stå nærmere disse samt partiets venstrefløy.

Partilederens steg mot det politiske sentrum kan vise seg å være strategisk smart. Miliband har lenge slitt med sitt rykte som en leder som sitter i lomma til fagforeningene og som en representant for de mer radikale elementene i Labour. Som Andrew Rawnsley skriver i The Observer søndag 03. juli, kan det derfor lønne seg for Miliband og Labour å posisjonere seg som et moderat og kompromissvillig alternativ til koalisjonen. Det er for så vidt ikke første gang Miliband beveger seg mot midten, og kan knyttes til hans bredere mål om å nå bedre ut til middelklassen. Spørsmålet er bare om denne linja holder dersom forhandlingene mellom regjerningen og fagforeningene bryter helt sammen og neste høst blir preget av lange perioder med streiker og protester – et scenario som er høyst reelt.

På kort sikt ser det ut til at denne linjen virker. Meningsmålinger viser et Storbritannia som er sterkt splittet i sitt syn på torsdagens streik – få ønsker mer. Videre kan Labours suksess i flere av årets byelections indikere at Milibands posisjonering mot sentrum har fungert etter hensikten. I det siste valget, som falt på samme dag som pensjonsstreiken, klarte Labour å beholde sitt sete i skotske Inverclyde med god margin, til tross for strekt press fra et offensivt Scotish National Party. I en periode der Labour er i ferd med å utrede sin nye politiske plattform kan slike erfaringer utvilsomt komme godt med.

For mer informasjon:

http://edmiliband.org/2011/06/28/my-blog-on-the-planned-pension-strikes/

http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2011/jul/03/andrew-rawnsley-ed-miliband-unions

http://www.guardian.co.uk/politics/2011/jul/01/pension-strike-poll-splits-britain?INTCMP=SRCH

Mot et felleseuropeisk asylsystem

1. juni la EU-kommisjonen frem et nytt forslag for et helhetlig asylsystem i Europa. Endringene i direktivet har til hensikt å gi en "hurtigere, mer rettferdig og mer effektiv behandling" til personer som søker internasjonal beskyttelse. Debatten om asylsøkere har pågått lenge og har fått en ny aktualitet etter den siste tids uro i Nord-Afrika. I Norge har også saken til Maria Amelie belyst papirløse asylsøkeres rettigheter og viktigheten av internasjonale avtaler for å sikre rettferdig behandling. Selv om et felles asylsystem ikke er en del av EØS-avtalen direkte, har Norge i stor grad valgt å knytte seg til EUs politikk på dette området.

For å forhindre såkalt "asylshopping", dikterer reglene i EU at en asylsøker skal få behandlet søknaden sin i kun ett Schengen-land. Dette er i utgangspunktet en effektiv og rettferdig regel, såfremt en har systemer for å sikre at asylsøkere vil få en likbehandling i alle europeiske land - dessverre er dette langt fra tilfelle i dag.

I sær Hellas skiller seg ut med sin svært kritikkverdige behandling av asylsøkere. Det ble derfor gjort lovstridig å returnere søkere til landet etter at Belgia i januar i år ble dømt for å bryte menneskerettighetene da de sendte en afghansk asylsøker til Hellas. Etter denne dommen har også Utlendingsnemnda i Norge stoppet tilbakesendinger til Hellas. Dette er bra, men hindrer likevel ikke Hellas i å fortsette sin uverdige praksis. Derfor er det viktig at Norge ikke kun begrenser seg til å følge internasjonale avtaler, men også går aktivt inn og legger press på greske myndigheter for å endre deres asylvesen.

Arbeidet med å innføringen av et nytt felleseuropeiske system for asylsøkere har pågått i mer enn ti år. I forbindelse med lanseringen av det nye forslaget 1. juni, uttalte Cecilia Malmström, EU-kommissær for indre anliggender, at et av hovedmålene med det nye forslaget er å sikre lik behandling i alle medlemsland. Det er nemlig ikke bare Hellas som skiller seg negativt ut - også blant andre europeiske land er det svært ulike ordninger. I praksis betyr det at å søke asyl er som et lotteri der sjansene for å få beskyttelse i altfor stor grad avhenger av hvilket land søknaden blir behandlet i. Slik burde det ikke være.

Likevel gjenstår det ennå å se hvilke praktiske konsekvenser forslaget vil få for individuelle asylsøkere i fremtiden. Nå venter nye runder med arbeid om direktivet i Europaparliamentet og Rådet. Forslaget må nemlig vedtas i begge instanser for å kunne bli iverksatt.

Les EUs pressemelding om det nye forslaget her.

Kommunevalgkampen er i gang!

Tirsdag denne uken var det offisielt avspark for valgkampen til Oslo Arbeiderparti. Valgkampen før kommunevalget 12. september er dermed godt i gang. I hovedstaden er optimismen og ambisjonene store og ifølge Statsminister Jens Stoltenberg er seieren innen rekkevidde.

I sitt innlegg til Velferdskonferansen tidligere i år understreket Partisekretær Raymond Johansen at et av hovedgrunnlagene for høstens valgkamp er den norske, solidariske samfunnsmodellen. Arbeiderpartiets hovedsaker i valgkampen er arbeid, helse og eldreomsorg. På alle disse områdene har regjeringen gjort mye, men, som Johansen påpeker, den solidariske velferdsmodellen er ikke fullført.

Det er fremdeles en lang vei å gå før vi har en fullverdig eldreomsorg med kapasitet til å møte den kommende eldrebølgen, og det er fremdeles en stund til vi helt slipper helsekøer.

For å nå disse målene trenger vi en langsiktig politikk som skaper god nok kapasitet til å hjelpe alle som har behov for det, ikke skattelette, privatisering og kortsiktige profittutsikter.

Som finansministeren sa under sitt Londonbesøk: vi trenger videre investering i mennesker, en satsning på utdannelse og trening så alle får en plass i arbeidslivet og kan bidra til å føre Norge videre.

Ferske meningsmålinger gjennomført for NRK slår fast at Arbeiderpartiet fremdeles er Norges største parti med 30,6 prosent av stemmene mot Høyres 28,9 prosent. Målingen viser i tillegg en sterk nedgang for FRP som har falt til 13,6 prosent, nesten 4 prosentpoeng under resultatet fra kommunevalget i 2007.

Dette valget blir helt spesielt med tanke på den nye prøveordningen som går ut på at 16-åringer i 20 norske kommuner vil få stemmerett ved høstens valg. I den sammenheng lover det også godt at Arbeiderpartiet nylig er blitt kåret til Norges ungdomsparti med høyeste oppslutning i aldersgruppen under 25 år, med hele 32,5 prosent mot høyres 16,6 prosent.

At det er viktig å få med ungdommen er noe AUF har merket seg og som vanlig tar ungdomspartiet aktivt del i valgkampen. I år har AUF en egen buss som turnerer fra nord til sør, fra Hammerfest til Lindesnes, for å drive valgkamp og verve nye medlemmer til partiet.

Som Johansen har påpekt, så er det først og fremst i kommunene folk bor, ikke i staten. Derfor er kommunevalget så viktig. Regjeringen har øket bevilgningen til kommunene, men det er kommunene og lokalpolitikerne som i stor grad bestemmer hva midlene skal brukes til og hva slags politikk som følges, la oss sørge for at det blir Arbeiderpartipolitikk!

I år er det 417 valg som skal vinnes - god valgkamp!

Finansminister Sigbjørn Johnsen i London

16. mai holdt finansminister Sigbjørn Johnsen foredraget Equality, growth and sustainability – an impossible combination? på London School of Economics (LSE). Som ved Stoltenbergs besøk i 2009 benyttet finansministeren anledningen til å snakke om den norske modellen, særlig i lys av at Norge og de andre nordiske landene har klart seg relativt bra gjennom finanskrisen.

Johnsen fremhevet tre momenter som har vært viktige i å skape det velferdssamfunnet Norge er i dag.

Det første er viktigheten av tillit. Her brukte Johnsen finanskrisen som et eksempel på hvor viktig tillit er – asymmetrisk informasjon var blant de viktigste årsakene til finanskrisen (mange kjøpte produkter de ikke ante hva inneholdte). Johnsen gjorde også et poeng ut av den politiske responsens betydning for folkets tillit til systemet da han refererte til den norske bankkrisen på 1990-tallet. I skarp kontrast til hvordan mange land reddet sine banker i den nåværende finanskrisen, måtte aksjeeierne ta store tap da den norske stat gikk inn og reddet bankene for nær 20 år siden.

Det andre momentet er bærekraftig finanspolitikk. I Norge manifesterer dette seg ved handlingsregelen, som både sikrer at oljeformuen fordeles over generasjonene og sørger for stabilitet i økonomien. Dessuten vektla finansministeren at oljen ikke bare har gitt Norge et "enormt bankinnskudd" – men også teknologimiljø i verdensklasse. Dette er kunnskap og kompetanse som legger grunnlaget for at Norge fortsatt har en levedyktig industri når oljen en gang tar slutt.

Sist, men ikke minst, snakket Johnsen om sosial likhet som hovedhistorien bak den norske modellen. Skal velferdssystemet overleve er det helt nødvendig med en rettferdig distribusjon av godene. Johnsen trakk her også en lenke mellom velferdsordninger og høy produktivitet. Norge har oppnådd høy produktivitet, hevder Johnsen, gjennom å reallokere arbeidskraften til høyproduktivitetsbransjer gjennom arbeidsmarkedstiltak (i samarbeid med de sosiale partnerne) og ledighetsordninger. Dette koster mye – men fortjenesten er større i form av en mer konkurransedyktig økonomi.

Etter foredraget møtte ASL finansministeren og hans politiske rådgiver Randi Ness på en lokal pub for en uformell prat om aktuelle tema i norsk politikk. Flere nye ansikt møtte opp til ASLs siste event før sommeren, og finansministeren forklarte villig vekk om både detaljer rundt handlingsregelen, arbeidslinja og Norges rolle i internasjonale økonomiske fora.

ASL takker både besøket fra Norge og nye og gamle sympatisører for en fin kveld!